Pandemien som forstørrelsesglass og katalysator
Om noen år vil verden være full av fortellinger om denne underlige parentesen i moderne tid, da historien stoppet opp før den tok en ny retning, sa sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen da han holdt åpningsforedraget ved NTFs landsmøte i Bergen torsdag 4. november.
Tekst
Foto
Hjulene ville gått fint rundt uten sosialantropologer, sa Hylland-Eriksen om sin egen yrkesgruppe, da han skulle presentere seg. Og høstet latter for den manglende selvhøytideligheten. Og så la han til at det gikk bra veldig lenge uten tannleger også.
Han sa videre at han strengt tatt ikke vet så mye om odontologi, og at han er mer opptatt av ontologi (ontologi er det filosofiske studiet av hva som mest grunnleggende sett finnes, red.anm.), før han gikk over til å snakke om pandemien.
Trygghet foran frihet
Sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen delte tanker om pandemien og hva vi har lært av den da han holdt åpningsforedraget til NTFs landsmøte i Grieghallen i Bergen.
Kriser kan være nødvendige for å komme videre. Grekerne, som ga oss ordet krisis, brukte det gjerne om en medisinsk tilstand, nærmere bestemt en høy feber. Det fantes bare to mulige utganger av en krise: Du døde, eller du kom deg.
Men selv om du ble kvitt feberen, ble du ikke helt den samme igjen. Du hadde nemlig lært noe og blitt et klokere menneske, kanskje litt mer ydmyk og litt mer takknemlig. Ikke minst hadde du lært at det er umulig å ha full kontroll over livet.
Her i landet er denne innsikten kjærkommen. Vi protestantiske, punktlige, trygghetsnarkomane nordmenn har omsider lært å snu oss rundt i en fei og improvisere, å ta én dag av gangen og endre planer på kort varsel.
Dette året har også lært oss mye mer. Kriser er forstørrelsesglass, røntgenmaskiner og katalysatorer. De forsterker, gjennomlyser og akselererer tendenser i tiden.
En lærdom fra nedstengningen og restriksjonene er at når liv og helse står på spill, er friheten mindre verdt enn tryggheten. Vi kommer styrket ut, etter å ha lært noe om vår egen sårbarhet.
De fleste har bitt tennene sammen og akseptert både hytteforbud, munnbind, fotballkamper uten publikum og stengte utesteder.
Dette gjelder for øvrig også i land der tilliten til myndighetene generelt er lavere enn her, som Italia.
Det er også kommet tydelig frem hvor lett vi moraliserer overfor hverandre. Å være den ene som hadde glemt munnbindet på en litt full T-bane var ingen grei opplevelse. Heller ikke å være den som kom litt nær en foranstående dame i køen når hun fant det for godt å glefse.
Det viktigste i livet er gratis og miljøvennlig?
– Vi kommer oss, og vi vil ha lært noe, sa Thomas Hylland Eriksen da han snakket om pandemien ved åpningen av NTFs landsmøte.
Vi kommer oss, og vi vil ha lært noe. Kanskje at det viktigste i livet er gratis og miljøvennlig, og at nærmiljøet har mer å by på enn vi var klar over, at retten til å delta er viktigere enn de rikes rett til å berike seg ytterligere, og at det er nødvendig å være fleksibel, for ingen ting kan tas for gitt.
Det er ikke unaturlig å senke tempoet, forbruket og klimautslippene, men ikke å kunne omgås andre mennesker strider mot vår natur.
Thomas Hylland Eriksen tror at pandemiens nedkjøling av en overopphetet verden kan være et mulighetsvindu til å se andre, mer bærekraftige måter å organisere samfunnet på.
– Pandemien har vist oss hva som er viktig for oss. Tryggheten er viktigere enn friheten. Noen jobber er mer samfunnsnyttige enn andre. Og det sosiale samværet er avgjørende for at vi skal ha det bra.